“Can we play Lucy Locket?” How singing games can influence learning in the music classroom

Abstract

Oppsummering - Denne masteroppgaven undersøker hvorvidt broken av sangleker kan påvirke læring i musikk-klasserommet. Forfatteren har gjennomført semi-strukturerte intervjuer med seks musikklærere i Australia, som alle har bakgrunn fra Kodály-pedagogikk, for å undersøke deres erfaringer med bruken av sangleker i musikk-klasserom og hvorvidt de tror at sangleker kan påvirke elevenes læring. Dataene fra intervjuene er blitt transkribert tematisk, og undersøkt i lys av teoretiske perspektiver knyttet til sosiokulturell læring og motivasjonsteori. Oppgaven fokuserer spesielt på deltagende teorier om læring, slik de blir holdt frem av Rogoff (1995, 2003) og Lave og Wenger (1991). Tidligere forskning relatert til studiet av sangleker og den pedagogiske bruken av lek, samt ulike forståelser av lek i skolen er også blitt undersøkt. Forfatteren har funnet at lærerene som ble intervjuet mener at sangleker kan påvirke elevenes læring på fire ulike måter. For det første fører sangleker til glede hos elevene, noe som videre kan føre til kjærlighet for musikk, skapelse av lykkelige minner og kan være en kilde til trøst for elevene. For det andre engasjerer bruken av sangleker elevene og fører til deltakelse. Lærerne diskuterte spesielt hvordan lekene kan kanalisere elevenes energi og hjelpe dem å fokusere; at de er en mulighet for fysisk aktivitet; at de gir en mulighet for korte «hjernepauser»; og at sangleker passer med såkalt «gamification» i dagens klasserom. For det tredje mener lærerne at bruken av sangleker kan føre til sosial læring i elevgruppen. Dette blir diskutert i form av undervisning i «myke ferdigheter», demokratisering av klasserommet, undervisning i viktigheten av regler, bygging av fellesskap og opprettelsen av fysisk kontakt med andre elever og læreren. For det fjerde mener lærerne at sangleker kan være nyttige for å lære konseptuelle ferdigheter så vel som å øve på ferdigheter. Dette blir diskutert i form av undervisning av musikalske konsepter og ferdigheter, bredere utdanningskonsepter- og ferdigheter, hjelp med formativ vurdering, ubevisst lek gjennom læring og gjøring og praktisering av motoriske ferdigheter. Forfatteren finner at sangleker kan forstås som en særlig nyttig metode for å oppnå elevdeltakelse i musikk som et klasseromsfag. I Rogoffs (1995, 2003) terminologi kan deltakelse forstås som faktisk læring. Forfatteren finner også at sangleker er et særlig godt eksempel på hva Bentsen og Håland (2021) kaller fag-spesifikk lek i skolen. Alt i alt finner forfatteren god støtte i datagrunnlaget for at sangleker kan påvirke læring i musikk-klasserommet.

Summary - This master’s thesis investigates whether the use of singing games can influence learning in the music classroom. The author conducted semi-structured interviews with six music teachers in Australia who have a background in Kodály pedagogy, in order to investigate their experiences of using singing games in the music classroom, and whether they believed singing games could influence students’ learning. The data from these interviews was then transcribed thematically and examined in light of theoretical perspectives relating to sociocultural learning, as well as motivation theory. The thesis has a particular focus on the participatory theories of learning as put forward by Rogoff (1995, 2003) and Lave and Wenger (1991). Previous research was also investigated relating to the study of singing games and the pedagogical use of games, as well as different understandings of play in schooling. The author has found that the teachers interviewed believe singing games can influence their students’ learning in four main ways. Firstly, that singing games spark joy in their students, which can further lead to fostering a love of music, the creation of happy memories and a source of comfort for the students. Secondly, that the use of singing games engages the students and leads to student participation. The teachers discussed how the games can channel the students’ energy and help them focus; that they are an opportunity for a physical activity; that they offered the chance for a “brain break”; and how singing games fit with the gamification of today’s classroom. Thirdly, the teachers believe that the use of singing games can lead to social learning in the student group. This is discussed in terms of teaching soft skills, democratising the classroom, teaching the importance of rules, community building, and creating a physical connection with other students and the teacher. Finally, the teachers believe that singing games can be useful for the learning of concepts as well as the learning and practice of skills. This is discussed in terms of teaching musical concepts and skills, broader educational concepts and skills, assisting with formative assessment, unconscious play through learning and doing, as well as practising motor skills. The author finds that singing games can be understood as a particularly useful way for students to participate in classroom music. In Rogoff’s (1995, 2003) terms, participation can be understood to actually be learning. The author also finds that singing games are a particularly good example of what Bentsen and Håland (2021) call subject-specific play in schooling. Overall, the author finds that singing games are capable of influencing learning in the music classroom, at least in the opinion of the teachers interviewed.