Fenomenet støtte i klassisk sang. En studie av klassiske sanglærere og sangstudenters forhold til støtte i Norge

Abstract

Sammendrag - Denne studien undersøkte sangstudenters og sanglæreres forhold til det vokaltekniske fenomenet støtte i klassisk sang i Norge ved å se på deres språklige forståelser, kroppslige fornemmelser, sosiale oppfatninger og pedagogiske formidling av fenomenet. Forsknings- og faglitteraturen om støtte demonstrerte hvordan tradisjonelle vokalpedagogiske tilnærminger, og nyere vokalfysiologiske, vokalterapeutiske og akustiske forskningstilnærminger, på ulike måter informerte forståelsene av støtte som eksisterer i det klassiske sangfeltet. Det ble identifisert diskusjoner i litteraturen om hvilket språk som best egner seg for vokalpedagogikk, og en oppfatning om at det klassiske sangfeltet burde bli enige om definisjonen av støtte. En spørreundersøkelse ble distribuert til alle klassiske sanglærere ved høyere utdanning i Norge, videresendt til studentene og i tillegg distribuert til studentene gjennom instituttlederne ved institusjonene. En tentativ beregning av totalutvalget viser at mellom 16 og 18% av klassiske sangstudenter og -lærere svarte på undersøkelsen (N=29 fullstendige svar). Resultatene fra kvantitativ og tematisk inspirert kvalitativ analyse indikerer at sangstudentene og -lærerne hadde ulike men ikke motstridende perspektiver på støtte, som fremsto som et helhetlig, men bredt fenomen. De hadde ulike konseptuelle forståelser av støtte som fysiske, akustiske og psyko-emosjonelle tilstander, handlinger og resultater. De hadde spredte oppfatninger av støtte som begrep, og om hvorvidt sangmiljøet var enige om støtte eller ikke.

English abstract - This study explored the relationship between 1) classically trained vocal students and teachers in higher music education in Norway, and 2) the phenomenon “support” related to vocal technique within the field of classical singing. It investigated their linguistic, bodily and social conceptions and perceptions, and the teachers’ pedagogical practises of teaching support. The review of research on the topic of voice terminology revealed a conglomerate of intersecting disciplines, ranging from traditional voice pedagogy through modern physiology, the field of acoustics and voice therapy. Discussions concerning the most relevant and accurate terminology for singing were identified in the research literature, including calls for agreement and unification of the terminology. A survey was distributed to singing teachers and administrative leaders within colleges, conservatories and universities in Norway, also asking them to forward the survey to students in classical singing at the institutions. A tentative estimate of the total population suggested a 16-18% response rate (N=29 complete responses). The results from both quantitative and a thematically inspired qualitative analysis indicated that the students and teachers had different although not contradictory perspectives on support. The phenomenon appeared to be broadly perceived but possible to unify. The participants had differing conceptual understandings ranging between physical, acoustic and psychological-emotional states, actions and outcomes. They had varied social perceptions both about the term’s attributions and whether the term’s definition was agreed upon in the field of classical singing.