"Jeg spilte ham i søvn med min fløyte". En studie av en norsk musikkpraksis med utgangspunkt i notesamlingen etter Jacob Aall (1773–1844)

Abstract

Sammendrag - Jacob Aall var eier av Næs jernverk. Han var med i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, og var senere stortingsmann i flere perioder. Aall var også en ivrig fløytist, og han hadde en stor samling av fløytenoter. Notesamlingen etter Jacob Aall er utgangspunktet for min studie, som tar for seg en musikkpraksis i Arendal og Næs på første halvdel av 1800-tallet. Prosjektets målsetting er å gi en omfattende beskrivelse og analyse av Jacob Aalls musikalske og sosiale livsverden. Det vil eg gjøre ved å beskrive den musikkpraksisen som var knyttet til Aalls notesamling, også som eksempel på hvordan fløyta var i bruk i Norge rundt 1800, og prøve å forstå musikkpraksisen i lys av notesamlingen og kontekstuelle forhold i samtiden. Notesamlingen er ikke lenger intakt, men deler av den finnes på Nasjonalbiblioteket. Jeg har rekonstruert Aalls samling på tittlenivå slik den så ut i 1818, og kartlagt det miljøet hvor notene har vært i bruk. Jeg har lett etter konkrete beskrivelser av musikkhendelser i Jacob Aalls hjem ved Næs Jernverk og i de musikalske og dramatiske selskapene i Arendal på første halvdel av 1800-tallet. Fløyta inngikk i praksisen side om side med andre instrumenter, og med andre estetiske uttrykk. Beskrivelsene av Aalls fløytespill gir oss muligheten til å gå i dybden og beskrive konkrete musikkhendelser og gjøre analyser av praksisen. Der andre praksisbeskrivelser holder seg på embets- eller institusjonsnivå, gjør mitt materiale det mulig å beskrive en musikkpraksis på et individuelt og lokalt nivå med Jacob Aalls liv som rød tråd igjennom det hele, samtidig som jeg kan beskrive hans musikkutøving som en del av en større, kontinental dilettantpraksis. Som hjelp til å beskrive praksisen bruker jeg Bourdieus begrepsapparat som forklarer praksis som et felt med gitte spilleregler, og med styringsmekanismene habitus og kapital. Jeg bruker også Bourdieus begrepsapparat til å analysere materialet mitt og forstå dynamikken i praksisen. Selve notesamlingen forstås altså som en av forutsetningene for den praksisen studien tar for seg. Når samlingen settes i forbindelse med den aktuelle musikkpraksisen og kontekstuelle forhold som belyser hvordan samlingen har vært i bruk, blir det mulig å diskutere interessante spørsmål som: Hvem var med og spilte musikken sammen med Aall? Hvordan foregikk musiseringen? Hvilken musikkbakgrunn hadde Jacob Aall og utøverne som spilte? Hvorfor ga det mening for utøverne å bruke så mye tid på dette? Hvorfor opphørte praksisen, og hvilken verdi har samlingen i dag? Jeg håper at studien kan gi en dypere forståelse for bruken av et nesten glemt repertoar.

English summary - Jacob Aall was the owner of Næs iron work, and a politician. Aall played the flute and had a large collection of flute music. This collection is the starting point for my study of musical practice in Arendal around 1800. The aim of this project is to describe the musical practice linked to Aall’s collection of flute music by studying this musical practice in relation to the repertoire in the collection as well as contemporary contextual conditions. This will also provide an example of how the flute was in use in Norway at the time. I have reconstructed the collection as it was described in 1818 and examined traces of a musical practice in Aall’s home and among the social elite of Arendal’s citizens. Musical practice is studied on an individual and local level, while also describing this musical practice as part of a larger, continental dilettante practice. I use Bourdieu’s conceptual apparatus to analyze the material and understand the dynamics of the practice, which is described as a field with given rules of the game, governed by habitus and capital. When the collection is understood as part of this musical practice, together with contextual conditions that illuminate how the collection was used, it becomes possible to discuss questions such as: Who played together with Aall? What was the process of music making? What musical background did the amateur musicians have? Why did the practice cease? By understanding how the repertoire has been used, I hope that the study can provide a deeper understanding of an almost forgotten repertoire.