… glimt av skavler langt der ute … : En problematisering av Fassung letzter Hand i Ludvig Irgens-Jensens verker

Abstract

Summary - …The glint of breakers far out at sea… The problematic aspects with Fassung letzter Hand in the works of Ludvig Irgens-Jensen (1894–1969).

This philological research project has addressed the Norwegian composer Ludvig Irgens-Jensen’s works Piano Quintet (1926–27), Symphony in D minor (1942–52) and his Canto d’omággio (1950). The main objective for this philological research has first and foremost been to: •Produce new critical editions of the works for the Norwegian Musical Heritage Project. These editions will make the works more accessible for performances. The editions will thus contribute to create a base of knowledge and an interpretation method for an open and dynamic approach to the works, at a level of presentation that actively relates to the sources in a critical manner. But it has also been an important key result for the dissertation to: •Address the scholarly and theoretical basis for these editions and discuss how this is developed and experienced. In other words, to communicate relevant results and experiences within philological methods that are applicable in the critical editing of Irgens-Jensen’s works. These results will be passed on for their relevance for the future editing of Irgens-Jensen’s works, but also in relation to other philological research projects on other composers’ works. The methodological and theoretical approach originates from well-known text-critical and hermeneutic methods within music philology. Through a critical approach to the sources, the analyses produce new knowledge that moves far outside the national framework of this discipline. The research has given us an insight that has contributed to a richer understanding of the composer’s creative processes. Thus, we have also discovered that our tradition of performance is based on a limited and somewhat shallow understanding of this composer’s works. For how were his compositional projects received by his contemporaries, and what has actually been communicated to performers and audiences over the years? Methodologically, the thesis follows the main lines of modern music philology, as presented in the crossing point between a European and American tradition for musical editing. But in addition, the thesis also discusses relevant results for the fields of performance practice and music history. Through alternative source observations and critical analyses, the thesis discusses how conceptions of works, compositional processes and various attempts on revision comes to light in the composer’s works. New perspectives are revealed in the history of the work, which in turn complements our understanding of the composer’s total work production. In this way, the philological results also point further towards the field of historical research, where our traditional approach to this composer’s works can be discussed. The new critical editions that will be published in the wake of the dissertation can therefore contribute to a new, open and dynamic approach to the works. Such a process will give the performers a broader base of information and understanding of the work, as well as furnishing them with different choices and alternatives for future performances. Despite the fact that editions are temporary products, they help to enable different varieties of performances, rather than merely maintaining and continuing an uncritical tradition of the past. Performance and editing are thus part of an endless, unfinished process of ongoing investigation and dissemination. These editions will be presented in separate publications in line with the Norwegian Musical Heritage’s standards with a preface, work history, sheet music edition, technical source analyses, source evaluations, stemma/genealogy and critical commentary.

Sammendrag … glimt av skavler langt der ute … En problematisering av Fassung letzter Hand i Ludvig Irgens-Jensens (1894–1969) verker Dette edisjonsfilologiske prosjektet har tatt utgangspunkt i Ludvig Irgens-Jensens Klaverkvintett (1926–27), og orkesterverkene Symfoni i d-moll (1942–57) og Canto d’omággio (1950). Hovedmålet for forskningsprosjektet er først og fremst: •å fremstille nye kritiske utgaver av verkene. Dette er utgaver som skal videreformidles og gjøres tilgjengelige slik at disse verkene omsider kan bli fremført i nye moderne utgaver. Dermed bidrar utgavene til å skape en kunnskapsbase og en tolkningsmetode for en åpen og dynamisk tilnærming til verkene, på et presentasjonsnivå som aktivt forholder seg til kildene. Men det har også vært et viktig delmål for avhandlingsarbeidet: •å drøfte det vitenskapsteoretiske grunnlaget for edisjonene, og se nærmere på hvordan dette utvikles og erfares. Med andre ord å videreformidle relevante erfaringer innen edisjonsfilologiske metoder som er gjeldende i den vitenskapelige editeringen av Irgens-Jensens verker. Den videreformidlede kunnskapen er relevant for editering av komponistens verker i fremtiden, men også i andre edisjonsfilologiske prosjekter på andre komponisters verker. Den metodiske og teoretiske tilnærmingen springer ut fra kjente tekstkritiske og hermeneutiske innfallvinkler innen edisjonsfilologien. Gjennom en kritisk tilnærming til kildene frembringer analysene ny viten som beveger seg langt utenfor denne fagdisiplinens tradisjonelle rammer. Forskningen har gitt oss et innsyn som har bidratt til en mer rikholdig forståelse av komponistens skapelsesprosesser. Dermed har vi også avdekket at vår fremføringstradisjon bygger på en begrenset og noe stivnet forståelse av denne komponistens verker. For hvordan ble hans kompositoriske prosjekter egentlig møtt i sin samtid, og hva har blitt formidlet til utøvere og publikum over årenes løp? Metodologisk følger avhandlingen hovedlinjene fra moderne edisjonsfilologi, slik det presenteres i krysningspunktet mellom en europeisk og amerikansk utgavetradisjon. Men i tillegg drøfter avhandlingen relevante resultater for det oppføringspraktiske og det musikkhistoriske fagfeltet. Gjennom alternative kildeobservasjoner og kritiske analyser drøfter avhandlingen hvordan verkunnfangelser, komposisjonsprosesser og ulike forsøk på revisjonsarbeid kommer til syne i komponistens verker. Her avdekkes nye perspektiv i verkhistorikken, som igjen komplementerer vår forståelse av komponistens kunstnerskap. Slik peker de edisjonsfilologiske funnene også videre mot en større musikkhistorisk forskningshorisont, hvor tradisjonsforvaltning av denne komponistens verker kan drøftes. De nye noteutgavene som vil publiseres i kjølvannet av avhandlingsarbeidet kan bidra til en ny, åpen og dynamisk medskaping og tilnærming til verkene. En slik prosess vil gi utøverne et bredere informasjonsgrunnlag og forståelse av verket, samt ulike valg for fremtidige fremførelser av komponistens verker. Til tross for at utgavene er et temporært produkt, bidrar de til å muliggjøre ulike varianter av fremførelser, fremfor å kun opprettholde og videreføre fortidens tradisjoner. Fremføring og editering inngår dermed i en uendelig uavsluttet prosess av pågående gransking og formidling. Disse utgavene vil i egne publikasjoner bli presentert i tråd med Norsk musikkarvs standarder med forord, verkhistorikk, noteutgave, tekniske kildeanalyser, kildeevalueringer, stemma/genealogi og kritisk kommentar.