Bevegelse i det tradisjonelle grenselandskap

Abstract

Klangen er et stort og viktig tema i en sangers hverdag. Det handler faktisk mye om klang, og det skal handle en del om klang de kommende skrevne sider også. For det er i våre høyst personlige resonansrom i kroppen vi som sangere foredler vår særegne og personlige klang; ikke rart vi bryr oss om hvordan det klinger. Men hvordan utnytter vi disse rommene på best mulig måte? Hvordan kan vi anvende klangen som et kommuniserende virkemiddel? Og hvordan er forholdet mellom klang og tekst, - to sider av samme sak, eller konkurrerende faktorer? Er klangbehandlingen såpass knyttet til den musikalske tradisjonen, at det ikke er mulig å utvide repertoaret av klang innenfor en stilart? Som tittelen sier, og som kjolen på forsiden fra min side er tenkt å illustrere, beveger jeg meg i et grenselandskap. Jeg ønsker med denne oppgaven, å forene to ulike sangtradisjoner i ett og samme verk, og i en og samme konsert. Det klingende resultatet av denne masteroppgaven er tenkt å høres gjennom historien om ”Haugtussa”. Noteoppskriften er laget av Edvard Grieg, og lyrikken av Arne Garborg. Og fortolkningen er min. Problemstillingen blir derfor: Hvordan kan jeg, en klassisk utdannet sanger, tilegne meg kunnskap om, og anvende den folkemusikalske klangbehandlingen? Hvilke forhold ved det å synge blir forandret når jeg ønsker å synge stilriktig i to ulike musikalske tradisjoner? Mål som utøver: Utvikle mitt eget klangrepertoar, og dermed min ”fortolkningspalett”. Bevisstgjøre anvendelsen av klang og bruken av den, og anvende ulike klangbehandlinger i formidlingssituasjonen. Målet for den skriftlige oppgaven: Begrunne mine klanglige og musikalske valg. Herunder ligger å fortolke noteoppskriften Å lage musikk av skrevne noter innebærer å fortolke notebildet. Hva forteller notene? Hva forteller ikke notene? Hvilke konsekvenser får dette for arbeidsmåter og fortolkningsmåter?