The omnivorous voice: Exploring the pluralities of vocal behaviors, vocal aesthetics, and vocal tastes in contemporary (American) musical theatre

Abstract

Abstract - Musical theatre is a rapidly changing art form integrating and absorbing a wide range of musical genres and styles to its repertoire of musical works. As a result, the art form’s vocal-musical styles are in constant flux, and the criteria for aesthetic valuation or vocal behaviors are nebulous and ever-changing. In recent decades, research into the voice’s physical side has increased our understanding of how the voice works. However, the relationship between voice and the environment, culture, and society in which voice and vocal music exist remains less well explored. Therefore, this thesis aims to expand the knowledge base of what is termed the human voice’s social side, by exploring the pluralities of vocal behaviors, vocal aesthetics, and vocal tastes within musical theatre. To work toward such an aim, a theoretical framework of cultural omnivorousness—as coined by American sociologist Richard Peterson—is implemented. However, the framework is shifted from its core within cultural consumption to areas of cultural production and artistic processes. Moreover, to explore such omnivorous artistic and embodied practices, the framework is expanded with writings on tastes by French sociologist Antoine Hennion. The thesis is written from the stance of being a teacher of musical theatre voice within higher education and is situated within the larger umbrella of practitioner research. It consists of four published articles and an extended summary, and the overall research process is divided into three explorative stances: 1) a theoretical and conceptual level, linked to theories of omnivorousness and tastes; 2) a practice level, initiating shared explorations through an action research-inspired study with musical theatre bachelor students; and 3) a more discursive level, interviewing leading voice teachers in the Broadway community. The thesis contributes to the scholarly fields of music education, cultural sociology, musicology, and voice studies in various ways. First, it brings an underexplored research field—musical theatre voice—to its forefront. Second, it contributes by highlighting how tastes make up a part of cultural production and artistic processes, and not only of cultural consumption. Third, it contributes to the performative or practice turn within the arts and social sciences by focusing on performance practices in writing musical theatre history. Furthermore, the thesis offers the concept of the omnivorous voice, a concept manifesting the volume, intensity, and intricacy of the vocal behaviors and vocal aesthetics that are involved, for example, when performing contemporary musical theatre voice.

Sammendrag - Musikkteater er en kunstform i konstant utvikling som stadig absorberer og inkluderer nye musikalske sjangere i sitt repertoar. Som en konsekvens er kunstformens vokale stilarter i bevegelse, og kriterier for estetisk bedømmelse og vokal praksis er ikke ensartede eller åpenbare, men også i stadig endring. De siste tiårenes vokalforskning har økt forståelsen vår av hvordan stemmen er bygget opp og opererer, sett fra et anatomisk, fysiologisk eller akustisk perspektiv. Det finnes imidlertid mer begrenset forskning på forholdet mellom den menneskelige stemme og omgivelsene, kulturen og samfunnet rundt denne. Dette doktorgradsarbeidet fokuserer derfor på stemmens såkalte sosiale sider, og utforsker mangfoldet av stemmebruk, vokalestetikker og vokal smak i moderne musikkteater. For å jobbe mot et slikt mål, er et teoretisk rammeverk om kulturell altetenhet av den amerikanske kultursosiologen Richard Peterson implementert. Rammeverket er dog flyttet fra sitt kjerneområde innen kulturkonsumering, til undersøkelser av kulturproduksjon og kunstneriske, kroppsliggjorte prosesser. For å muliggjøre en slik overgang, er Petersons rammeverk utvidet med teorier om smak hentet fra den franske sosiologen Antoine Hennion. Avhandlingen er skrevet fra et ståsted som vokallærer i høyere musikkteaterutdanning og er posisjonert innen praksisforskning. Den består av fire publiserte artikler og en kappe. Forskningsprosessen er delt inn i tre lag: 1) et teoretisk og konseptuelt lag knyttet til teorier om altetenhet og smak, 2) et praksis-utforskende lag bestående av en aksjonsforskningsinspirert studie med musikkteaterstudenter, og 3) et mer diskursivt orientert lag i form av en intervjustudie med prominente vokallærere på Broadway. Som helhet bidrar avhandlingen til feltene musikkpedagogikk, kultursosiologi, musikkvitenskap og voice studies. Først og fremst setter den søkelys på et under-utforsket felt, nemlig musikkteater, musikkteatersang og musikkteaterstemmen. Dernest fokuserer den på smakens rolle i kunstneriske prosesser. Avhandlingen bidrar også til å sette fokus på utøvernes rolle i musikkteaterhistorien. I tillegg tilbyr den sitt eget teoretiske bidrag, den altetende stemmen, et konsept som manifesterer og belyser volumet, intensiteten og kompleksiteten av stemmebruk og vokalestetikker involvert når sang og stemme i moderne musikkteater utøves.