Fra terapeutisk improvisasjon til samfunnsmusikkterapi

Abstract

Da musikkterapien slo rot i Norge på syttitallet, var det ikke minst med støtte og påvirkning fra musikkterapeutene Paul Nordoff og Clive Robbins. Med sin metode, klinisk improvisasjon, åpnet de opp for en helt ny musikalsk kommunikasjonsform ved å lage improvisasjoner sammen med barn med lærevansker. Med Paul Nordoff bak pianoet, Clive Robbins som tilrettelegger, og barnet med en tromme og et cymbal, ville de stimulere barnets utvikling, gi utfordringer og tilby en kanal for uttrykk som kunne bringe barnet inn i en god utviklingsspiral. Tom Næss hører med til de musikkterapeutene som fikk sin utdanning og trening direkte av de to mentorene Paul Nordoff og Clive Robbins. Sammen med blant andre Unni Johns, brakte han metoden inn i norsk musikkterapi og i det norske musikkterapistudiet allerede fra starten av, samtidig som han parallelt i alle år har anvendt metoden i praksis ved det som i dag heter Åsen voksenopplæringssenter. Næss har arbeidet både med barn og voksne, og det arbeidet som her presenteres bygger på hans arbeid med Sylvia, en kvinne i femtiårsalderen, som bærer med seg diagnosen paranoid schizofreni etter et helt liv på institusjoner.