Fysmus-tradisjonen i musikkterapi

Abstract

I denne artikkelen tar jeg for meg hva som kalles fysmus-tradisjonen i norsk musikkterapi, med andre ord det tverrfaglige samarbeidet mellom musikkterapeut og fysioterapeut. Etter å ha lagt fram hvordan tradisjonen startet, vil jeg presentere pionerenes definisjoner av fysmus, for så å gå nærmere inn på viktige kjennetegn og elementer. Hensikten med artikkelen er å gi en strukturert og overordnet framstilling av fenomenet fysmus. Jeg går ikke her inn på konkrete aktiviteter eller sanger, ei heller knytter jeg fremstillingen til en bestemt gruppe elever/deltakere. Da det er skrevet lite om fysmus som sådan, har jeg basert artikkelen på intervju med fire informanter som alle har vært sentrale i etableringen av fysmus-tradisjonen på 1970- og 80-tallet. Informantene fikk en oversikt over spørsmålene i forkant av intervjuet, slik at de kunne forberede seg, dersom de ønsket det. Spørsmålene var laget med utgangspunkt i temaer og elementer ved fysmus som jeg selv mente var sentrale og viktige for å gi en god framstilling av hva fysmus er. Intervjuene tok ca. en time, ble tatt opp på minidisk og siden transkribert. Med begrunnelse i den historiske dimensjonen ved denne teksten, blir informantene navngitt og sitert. Dette gjøres selvfølgelig med deres skriftlige tillatelse. Det har vært viktig for meg at de blir synlige med sine refleksjoner, da de er tradisjonens opphav. Dette vil bli synlig i teksten ved at jeg trekker inn direkte sitater og ikke i så stor grad sammenfatter deres uttalelser til generelle beskrivelser av de aktuelle temaene.