Musikalsk improvisasjon, samspill, kommunikasjon og språk

Abstract

Hva vil det si å realisere samspill og kommunikasjon i musikkterapeutisk sammenheng? Hvordan kan slike samværsformer se ut i virkeligheten? Som musikkterapeuter er vi musikere, og vi har gjennom et profesjonsstudium utviklet en kompetanse på å bruke spesielle verktøy i terapeutiske og pedagogiske relasjoner. Musikkterapeutens kompetanse kjennetegnes ved en dialogisk form for musikkutøvelse. Imidlertid ser vi en risiko for at dialogperspektivet kan bli et bakgrunnsteppe og at musikkutøvelsen trer i forgrunnen, når sangene, musikken, instrumentene, klangen og aktivitetspresentasjonen blir selve drivkraften, metoden og målet for oss. Da kan vi bidra til å øke sårbarheten, i stedet for å minske den hos de mennesker vi møter. Slik ble vår erfaring i vår første jobb som musikkterapeuter. Vår forståelse av begrepene samspill og kommunikasjon innebar for oss å flytte fokus fra musikalsk utøvelse og musialske aktiviteter til selve møtet, der den videre prosessen var uforutsigbar.