Musikkterapi som hjelp til selvhjelp i kontekst av barnevernsarbeid

Abstract

Utgangspunktet for denne artikkelen er erfaringer som stammer fra en gjennomført musikkterapivirksomhet i kontekst av en barnevernsinstitusjon. De erfaringene som hovedsakelig skal deles her handler om hvordan unge mennesker kan bruke egne stemmer til å frembringe fortellinger som kan være med å oppdra samfunnet vårt til hva barnevern ”egentlig” skal være. Utfordringen i lys av et slikt perspektiv blir å bidra til å lage arenaer og muligheter der barn og unge kan få artikulert og fremført sine versjoner av virkeligheten uten at de voksnes stemmer blir for dominerende. Det handler om å lytte til det de unge sier på en slik måte at det får betydning for dem og det miljø de tilhører. Et slikt syn er i tråd med FNs barnevernskonvensjon som sier at barn har en lovfestet rett til å bli hørt og til å være handlende aktører i egne liv (Lov om barnevernstjenester § 6-3, FNs barnekonvensjon §12).