Strukturert stemme- og bevegelseslek som intervensjon ved traumerelaterte dissosiative lidelser hos barn og unge

Abstract

Jeg ønsker med denne artikkelen, gjennom argumentasjon hentet fra moderne kunnskap om tilknytnings- og utviklingsteori, og gjennom kliniske eksempler, å vise at strukturert lek med vekt på bevegelses- og stemmeuttrykk kan bidra i en terapiprosess i forhold til traumatiserte pasienter, i denne omgang barn og unge. Et nødvendig bakteppe vil være å formidle en forståelse av hva alvorlig traumatisering kan gjøre med individets opplevelse av seg selv og omgivelsene, en forståelse av dissosiative fenomener og dissosiative lidelser. I tillegg til utviklingspsykologisk tenkning må jeg hente referanser som søker å beskrive prosesser og fenomener som er lydlige og kinestetiske, og kort referere til teori og praksis fra et eget område innen sangpedagogikk/terapi. Jeg konsentrerer meg om intervensjoner i en henholdsvis stabiliserende og delvis eksplorerende fase av behandlingen, en omfattende førstefase relatert til behandlingsteori og -metodikk knyttet til en forståelse av strukturell dissosiasjon, slik den er fremstilt av bl.a. van der Hart og Nijenhuis.