Video som observasjons- og analyseverktøy: Å se med «mikroskop»

Abstract

Denne teksten handler om bruk av video for å observere samspill i musikkterapi mellom nære voksne og barn med multifunksjonshemminger. I første del av artikkelen diskuteres video som redskap i analyse og observasjon, samt video som verktøy for å studere samspill og egen praksis. Her nevnes i tillegg video i team- og veilednings-øyemed. Videre drøftes utfordringer ved bruk av mediet. Når jeg skriver om video som observasjonsredskap er det med et positivt fortegn, og mine valg og avgrens-ninger styres av dette. Jeg viser til teori om video og referer noe til Preisler (1993), men mest til musikkterapiforsker Stensæth (2008). Jeg finner hennes vinkling av emnet interessant, spesielt måten hun trekker inn fenomenologien på som nyttig og konstruktiv i forhold til de elevene denne teksten handler om. Samspill behandles med utgangspunkt i Sterns teorier om den tidlige spedbarnsutviklingen (Stern 1985; 2003). Avslutningsvis drøfter jeg et videoeksempel fra egen studie (Galaasen 2006) opp mot presentert teori.