| dc.description.abstract | Hvorfor snakkes det så lite om skam om i forbindelse med sang og utøving? Dette spørsmålet har fulgt meg gjennom min egen yrkesutøvelse som sanger, sangpedagog, musikklærer og etter hvert akademiker, og det er også temaet i denne artikkelen. Begrepet ”stemmeskam” konstruerte jeg da jeg skrev hovedoppgave i musikkpedagogikk i 1998, om hemmede stemmeuttrykks fenomenologi, arkeologi og potensielle rekonstruksjon. I mitt påfølgende doktorgradsarbeid ”Vokal identitet” beskrev tre profesjonelle sangere, en klassisk sanger, en popsanger og en jazzsanger de krav og standarder de erfarte at de rettet seg etter i øving og utøving. Stemmeskam var ikke tema i avhandlingsarbeidet, men analysen av hvordan og hvorfor sangere former seg etter formkrav i musikkulturen, åpner for refleksjoner om stemmeskam som en viktig mekanisme for selvsensur og disiplinering. Det er slike refleksjoner som vil utdypes her, med fokus på å analysere fenomenet stemmeskam og hvordan det griper inn i vokale uttrykk og identitetsprosesser. Tradisjonelt betraktes identitet som noe man dannes til eller gjennom. I min forskning om profesjonelle sangeres identitetsdannelse ser jeg identitet som levende praksis, ikke som noe man har eller ikke har. Identitet sees, høres, leses og forstås best som et grunnleggende dynamisk fenomen. Artikkelen starter med en drøftelse av skamfølelsens tveeggede natur, potensielt destruktiv men samtidig nødvendig som grunnlag for menneskelig identitet og samspill. Så følger en kort fremstilling av stemmen som kroppslig og meningsbærende fenomen, dette danner bakgrunn for presentasjonen av fenomenet stemmeskam. Stemmeskam, den intenst ubehagelige følelsen av å bli hørt som stygg eller latterlig lyd, kan ramme profesjonelle sangere og stemmebrukere, men finnes nok i ethvert klasserom, kanskje i enhver familie, og preger derfor kulturen på en måte som er lite beskrevet og forstått. Videre går artikkelen inn på forhold ved stemmeskam som blir særlig tydelige blant profesjonelle sangere, hvor mange års trening og veiledning er nødvendig for å utvikle klang, kropp og uttrykk som kan innfri sjanger- og kvalitetskrav i offentligheten og institusjonene. Siste del av artikkelen tar opp tittelens spørsmål – kan stemmeskam overvinnes? Artikkelens essaysistiske form åpner for å kombinere egen forskning, anekdotisk erfaring og utdrag fra tverrfaglig litteratur i et forsøk på å sirkle inn komplekse og mangetydige fenomener som er lite utforsket. | no_NO |
