Møteplasser for deltagelse, egenutvikling... og musikk, i ettervern

Abstract

Ungdom som bor i barneverntiltak har det til felles at de har erfart vanskelige oppvekster. Posisjonen som barnevernsbarn er potensielt marginaliserende. Derfor er det sentralt at barneverntiltaket bidrar til inklusjon i samfunnet når de etter hvert når voksen alder. Jeg vil ta utgangspunkt i temaet ettervern og se på musikkprosjekters potensiale for å bistå de unge i overgangsfasen til en selvstendig tilværelse. Ettervernstiltak kan gis opp til den unge fyller 23 år. Ettervern kan drives på mange måter, for eksempel ved å bistå med ungdommenes fritid. Jeg vil behandle temaet i lys av barnevernungdommenes ønske om å leve normale voksenliv. Min problemstilling er: Er det mulig å arbeide inklusjonsfremmende via segregerte tiltak, og kan musikkprosjekter fungere som en alternativ inklusjonsarena i ungdommenes overgang til voksenlivet? Jeg bruker begreper som arena, sosial kapital og normalitet for å belyse denne diskusjonen. Nøkkelord: Ettervern, inklusjon, marginalisering, ungdom, sosial kapital, musikk