Musikkterapi som anerkjennelse. En mor-barn gruppe innenfor rammen av barnevernet

Abstract

Denne teksten presenterer et musikkterapiprosjekt ved et mødrehjem innenfor rammen av barnevernet. Mødre og barn (2–4 år) deltok i en musikkterapigruppe i 4 måneder. Målet for prosjektet var å prøve ut musikk som virkemiddel for bedring av oppvekstsvilkår. Hovedspørsmålet i teksten er hvorledes musikalsk anerkjennende samhandling kan bidra til å styrke og utvikle samspillet mellom mor og barn i en musikkterapigruppe innenfor rammen av barnevernet. Praktiske eksempler fra musikkterapigruppen er diskutert med utgangspunkt i nyere intersubjektiv utviklingsteori med et særlig fokus på anerkjennelse. Resultatene fra musikkterapiprosjektet viser at relasjonen mellom mor og barn utdypes og den subjektive opplevelse av egen mestring styrkes. Gjennom egen deltakelse i et kulturelt og musikalsk nettverk, tilbyr musikalsk samspill en opplevelse av tilhørighet til tid og sted. Dette kan bidra til styrking av kreativ energi og en anerkjennelse av egen identitet gjennom nye og livgivende opplevelser. Filosofisk sett knyttes anerkjennelsens former til sosial tilhørighet og psykisk helse gjennom et samspill mellom primærrelasjoner (emosjonell hengivenhet), rettsforhold (kognitiv respekt) og verdifellesskap (sosial verdsetting). Teksten foreslår at når vi våger å se inn i Den Andres Ansikt, som en ukrenkelig menneskelig skapning, kan også musikkterapi bidra til anerkjennelse, oppreisning og en fornyet utviklingslinje for hvert enkelt menneske. Nøkkelord: Anerkjennelse, barnevern, ressurser, mor-barn gruppe, musikkterapi