| dc.description.abstract | Å kategorisere og fremstille ulike «musikkfag», «musikkundervisningsfag» eller «musikkdidaktiske konsepsjoner» er en analytisk øvelse som lenge har engasjert musikkdidaktiske forskere og forfattere (se f.eks. Jank, 2005). Øvelsen synes å ha som mål å beskrive hvordan musikk som undervisningsfag har fremstått eller kan fremstå alt ettersom lærere i praksis betoner ulike sider ved undervisningsfagets basis, eller hvordan de ulike «fagene» har fremstått eller kan fremstå i lys av ulike pedagogiske ideer og musikkulturelle strømninger. Således får vi eksempelvis musikk som sangfag, musisk fag eller lydfag i Frede V. Nielsens fremstilling av «noen vesentlige didaktiske posisjoner og konsepsjoner i musikkfaget» (Nielsen, 1994: 163). Vi får musikk som estetisk fag, kunnskapsfag eller trivselsfag i Ingrid M. Hanken og Geir Johansens «ulike syn på musikk som undervisningsfag» (Hanken & Johansen, 1998: 168). Petter Dyndahl viser tilsvarende hvordan ulike musikkteknologier setter sitt preg på, eller vil kunne sette sitt preg på, mulige musikkfag i det han skriver frem IKT-relaterte fagidentiteter som akkompagnert musisering, det skapende musikkfaget og nettverksfaget musikk (Dyndahl, 2004: 76). I denne artikkelen ønsker vi å se nærmere på hvilke gevinster slike analytiske øvelser tilfører det musikkpedagogiske forsknings- og praksisfeltet, og hvilke problemer de kan skape. Problemene kommer særlig til syne når man legger en vitenskapsteoretisk realisme til grunn for diskusjonen (Bhaskar, 1998; Maxwell & Mittapalli, 2010). Det gir oss for det første mulighet til å skjelne mellom ontologi og epistemologi, og for det andre å betrakte begreper som reelle og virksomme, når de først er utviklet og presentert for feltet. Fordelene med den analytiske fremstillingen av ulike musikkfag finnes særlig i det epistemologiske domenet. Blant annet kan kategoriene (musikk som sangfag, etc.), med sine underliggende teorier og perspektiver, tilby en form for forståelse av praksis. Ulempene finnes derimot i det ontologiske domenet. Kategoriene (musikk som trivselsfag, etc.) blir sosiale, reelle og virksomme begreper. Begrepene kan skape forvirring siden de ikke klarer å yte reelle undervisningspraksiser full rettferdighet, og man kan til og med bli forledet til å tro at slike undervisningsfag finnes i rendyrket form i praksis (til tross for forfatternes forbehold). | nb_NO |
