«Hot rhythms»: Rytmisk musikk som den vestlige rasjonalitetens andre

Abstract

Artikkelen problematiserer den rollen svart rytmisk musikk har spilt innenfor populærmusikkfeltet i etterkrigstiden. Den begynner med en gjennomgang av den historiske bakgrunnen for forestillingen om svart rytme som annerledes, umiddelbar og kroppslig. Deretter drøftes sammenhengen mellom den vestlige dualistiske tilnærmingen til kropp og sjel og den rytmiske musikkens «annerledeshet» og videre hvordan det gjennom å opprettholde bildet av det svarte som mer naturlig – enten i negativ forstand i form av noe vilt og barbarisk eller i positiv som noe mer egentlig – har vært mulig å bruke svart kultur til å negere kjerneverdier i hvit vestlig kultur. Nøkkelord: Rytmisk musikk, annerledeshet, primitivisme