Musikkpedagogen Even Ruud

Abstract

Denne teksten ser nærmere på feltet musikkterapi i barn og unges oppvekst. Jeg vil spesielt se nærmere på perspektivet som omhandler teorier om sammenhenger mellom musikk og identitet. Tanken om at musikk kan være lydsporet til livene våre kan tilbakeføres til Even Ruud. For mange barn og unge er musikken nært knyttet til egen oppvekst, og dermed til opplevelser av å skaffe seg rollemodeller, etablere rom for personlig frihet og ikke minst, skaffe seg nødvendig avstand til voksne. Musikken er medvirkende på måten barn og unge skaffer seg tilhørighet til jevnalderfellesskapet, og dermed danner musikken viktige referanserammer for oppvekst i sitt nærmiljø. Ruuds teori om musikk og identitet kan brukes som en innfallsvinkel til å forstå de individualiserings- og sosialiseringsprosesser som preger vårt moderne samfunn. Gjennom en teoretisk refleksjon trekker teksten veksler på begreper hentet fra teoretikere som Ruud, Giddens og Winnicott. Jeg vil se på hvordan musikkterapi kan forstås som en måte å tilnærme seg barn og unges oppvekstmiljøer på en helhetlig måte for å styrke inkluderings-, lærings-, og felleskapsprosesser. Nøkkelord: Barn, barnevern, barnekonvensjonen, fritid, Inkludering, læring, musikkterapi, oppvekst, samfunnsmusikkterapi, skole, utdanning