Sangpedagogens psykologiske kompetanse. Sangpedagogers og -studenters oppfattede behov for psykologisk kompetanse hos sangpedagoger

Abstract

Denne masteravhandlingen tar for seg oppfatninger blant sangpedagoger og -studenter om behovet for psykologisk kompetanse hos de førstnevnte. Utgangspunktet for studien var en opplevelse av at denne tematikken er lite behandlet i sangpedagogisk litteratur og forskning. Masteravhandlingens mål er å si noe om hvordan sangpedagoger og sangstudenter oppfatter behovet for en psykologisk kompetanse hos en sangpedagog. Dette inkluderer også deres beskrivelser av en slik kompetanse, samt oppfatninger om grensene for sangpedagogens ansvar i møte med psykisk problematikk i sangundervisningen. Problemstillingen ble utforsket gjennom dybdeintervju med sangpedagoger og sangstudenter. Studien har en kunnskapsteoretisk forankring og tar utgangspunkt i Aristoteles' tre kunnskapsformer episteme, techne, og fronesis, og i kompetansebegrepet. Sangpedagogene og sangstudentene som ble intervjuet i studien ga uttrykk for et udekket behov for psykologisk kompetanse hos sangpedagoger, begrunnet både i den praktiske læringssituasjonen og i den etiske dimensjonen av sangundervisningen. Den psykologiske kompetansen ble beskrevet som både en handlingsberedskap og en praktisk handlingskunnskap som bygger på grunnleggende pedagogisk kompetanse, men som må gå videre ut over denne for å kunne møte de særskilte utfordringene psykisk problematikk i sangundervisningen aktualiserer. Samtidig må den psykologiske kompetansen aldri likestilles med en psykologkompetanse eller ha som mål å kurere studentens psykiske plager. Samtlige ledd i lærerens grunnlag for og utøvelse av handling i møte med psykisk problematikk i sangundervisningen kunne beskrives som komplekse og situasjonsavhengige, og fronesis som en konkret-praktisk, anpassende kunnskapsform var nødvendig i alle disse leddene. En særlig stor utfordring for sangpedagogen var å definere, og forholde seg til grenser for egen involvering og ansvar. Fronesis blir beskrevet som både en kunnskapsform og en evne, og forutsetter en etisk holdning, og kan dermed forstås som en gjennomgående komponent i en forståelse av psykologisk kompetanse som samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger. Fronesis kan slik fungere som en teoretisk inngangsport til å både forstå og beskrive lærerens psykologiske kompetanse.