Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSkånland, Marie Strand
dc.date.accessioned2015-03-19T14:27:14Z
dc.date.available2015-03-19T14:27:14Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationI: Musikk etter 22. juli, s. 73-91nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-7853-092-4
dc.identifier.issn1893-3580
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/279770
dc.description.abstractI de første dagene og ukene etter tragedien 22. juli 2011 fikk musikk og sang en sentral rolle i bearbeidelsen av sjokk og sorg. Noen sanger ble sunget og referert til igjen og igjen, og har i ettertid fått en egen posisjon i forhold til 22. juli. «Mitt lille land», «Til ungdommen» og «Barn av regnbuen» er sanger som ble brukt så ofte at de nærmest er blitt symbol på den første tiden etter 22. juli1. Felles for disse sangene er at de ikke fokuserer på hat og hevn, men har tekster som underbygger håp og fred. Disse verdiene ble lagt særlig vekt på i den første bearbeidelsen av tragedien, og bruken av sangene underbygget at dette var verdier det norske folk ønsket å fokusere på og verne om. På ettårsmarkeringen på Rådhusplassen i Oslo 22. juli 2012, ble også disse sangene sunget eller spilt. Men i tillegg ble det nå fremført låter som var skrevet i tiden etter tragedien og som refererte direkte til den. «Påfugl» av Karpe Diem og «Vi ser dere nå» av Lars Lillo-Stenberg var to av disse. Det som skiller disse sangene fra det repertoaret som var fremtredende i den første tiden etter 22. juli 2011 er at de er mer direkte og uttrykker mer sinne og sorg. Fordi sanger som «Mitt lille land» og «Til ungdommen» så tydelig fokuserer på fredelige verdier, ble kontrasten til disse sangene spesielt synlig. En rekke andre sanger ble også spilt og sunget i tiden etter tragedien, på minneseremonier, gudstjenester og markeringer. I denne teksten velger jeg likevel å konsentrere meg om de nevnte sangene og bruke dem som eksempler på den emosjonelle utviklingen i det musikalske repertoaret som ble brukt i den første tiden etter 22. juli 2011 og i musikken som ble fremført ett år etter. Samtidig vil jeg se på musikkens funksjon i bearbeidelse av sorg, og musikkens relasjon til følelser og følelsesregulering. Sangtekstene kommer til å bli viet mye plass, men jeg vil senere i artikkelen også si noe om musikkens rolle i opplevelsen av sangene. Jeg vil bruke medieoppslag med reaksjoner på sangene som ble sunget og fremført for å belyse musikkens funksjon. Tekstens teoretiske fundament er basert på teorier om musikk og følelser. Jeg vil først gjøre kort greie for hvordan musikk kan bli brukt i kriser og sorgarbeid, før jeg ser nærmere på de nevnte sangene som ble fremtredende i tiden etter 22. juli 2011. Deretter vil jeg utforske musikkens emosjonelle funksjon før jeg til slutt vil oppsummere og avruende.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorges musikkhøgskolenb_NO
dc.relation.ispartofseriesSkriftserie fra Senter for musikk og helse;7
dc.relation.ispartofseriesNMH-publikasjoner;2014:5
dc.subjectemonsjonell utviklingnb_NO
dc.subjectsorgbearbeidelsenb_NO
dc.subjectmusikk og sangnb_NO
dc.subjectmusikalsk repertoarnb_NO
dc.subjectsangteksternb_NO
dc.titleFra "en håndfull fred" til "den jævel'n tok med grå kuler": Om den emosjonelle utviklingen i det musikalske repertoaret etter 22. juli 2011nb_NO
dc.typeChapternb_NO
dc.typePeer reviewednb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Musicology: 110::Music therapy: 113nb_NO
dc.source.pagenumberS. 73-91nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel