Mitt lille land. Sørgemusikk og sosiale strømmer

Abstract

Da terroren traff Norge den 22. juli 2011 gikk folk inn i en unntakstilstand på mange områder. Dette gjaldt også musikk- og mediebruken. Den hverdagslige mediebruken preget av rutiner ble satt til side og bruken gikk inn i en akutt fase. Folk samlet seg foran radio- og TV-apparatene og oppsøkte nettaviser for å få med seg nyheter, samtidig som samtaler og tekstmeldinger mellom nære venner og familiemedlemmer økte raskt og sterkt. Musikklytting både på radio og strømmetjenester gikk derimot kraftig tilbake de første dagene etter terroranslaget. Samtidig fikk musikk en viktig betydning i sorgbearbeidingen for mange. Enkelte sanger fikk en spesiell rolle og er senere blitt knyttet opp mot terrorhendelsen. En av disse sangene var Mitt lille land, som sammen med Til ungdommen ble stående som musikalske symboler som markerte et fellesskap og en samlende sorgprosess i de første dagene og ukene etter terrorangrepet. Men hvorfor og hvordan kan musikk fungere som del av et sorgarbeid? I dette kapitlet søker vi å gi et mer detaljert kart over viktige aspekter ved den sosiale bruken av Mitt lille land etter 22. juli-terroren. Materialet vi har undersøkt gir et bilde av en unik og voldsom spredning av sangen blant folk i alle lag og over hele Norge. Opplysningene om bruksmønstret gir dermed for første gang en detaljert innsikt i spredning av musikk etter en katastrofe vi tidligere bare har kunnet gjette omfanget av basert på lytter- og seertall fra radio og fjernsyn knyttet til spillelister, enkeltprogrammer eller konserter — eller fra salgstall av cd-er eller singler i etterkant av en tilsvarende hendelse. Kan det være at musikk i kraft av å være lite konkret eller representerende som uttrykksform, egner seg spesielt godt som ressurs i en slik situasjon? Ved på den ene siden å være spesielt godt egnet til å uttrykke eller oppsummere emosjoner, samtidig som en sang som Mitt lille land var åpen for mange tolkninger, slik at mange individer dermed kunne søke sammen i sorg og enes om en felles opplevelse på tvers av andres meninger og holdninger. Strømming av sanger som Mitt lille land kunne dermed bli sosiale strømmer og en del av et felles, aktivt sorgarbeid etter 22. juli. Slik sett bandt Mitt lille land oss sammen som folk, og — som tittelen antyder — gjorde landet mindre.