Om tilfeldigheter og valg

Abstract

I tilbakeblikk, som pensjonert musikkterapeut, slår det meg hvor stor betydning tilfeldighetene har hatt i livet mitt. Å ta valg. Legge planer. Være målrettet. Den frie vilje, evnen til å skjelne mellom godt og vondt. Ta de valg som gjør at jeg kan møte meg selv i speilet. Men så er det ... tilfeldighetene, fremfor alt disse tilfeldige møtene med mennesker som snur opp-ned på noe inni meg, som plutselig får meg til å ta beslutninger jeg aldri hadde tenkt meg, ikke engang drømt om. I midten av 1970-årene var jeg tre-barnsmor og freelance-oversetter, bosatt i Gøteborg, hvor jeg tilfeldigvis fikk meg jobb som helgvakt i en bolig for unge mennesker med psykisk utviklingshemming. Nokså tilfeldig, av nysgjerrighet, meldte jeg meg på et weekendkurs med den for meg ukjente amerikanske komponist, pianist, forfatter og musikkterapeut Paul Nordoff. Hans åpningsreplikk var en påstand: ”Music cannot leave man unmoved.”