Musikkterapiforskning : mellom praksis og akademia
Chapter, Peer reviewed
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/172163Utgivelsesdato
2008Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Artikler og bokkapitler [390]
Originalversjon
I: Perspektiver på musikk og helse : 30 år med norsk musikkterapi, S. 49 - 65Sammendrag
Medan den amerikanske musikkterapiforskaren Ken Aigen (1991) har argumentert for metaforar som “indigenous theory” og “indigenous research paradigm”,
utifrå eit fokus på musikkterapien sine røter i klinisk praksis, vil eg altså argumentere for ei fagutvikling som dyrkar integrasjon av ulike tverrfaglege element. For eit lite fagmiljø med eit stort gjenstandsområde er det ekstra viktig ikkje å utvikle motstand mot å importere teori og forskingsmetodar frå andre fagfelt. Der er sjølvsagt ein fare i at ein då ikkje utviklar ein egen identitet, men søkjer ein å løyse det problemet med dyrking av noko unikt eller “innfødd”
musikkterapeutisk, risikerer ein etter mitt skjøn isolasjon. Alternativet eg har
argumentert for er medviten utvikling av ein hybrid identitet. Hybriditet gjer ikkje akademiske normer som universalisme, felleseige, ueigennytte, originalitet og organisert skeptisisme mindre relevante, men meir komplekse.
Utgiver
Norges musikkhøgskoleSerie
Skriftserie fra Senter for musikk og helse;1NMH-publikasjoner;2008:3