Barns spontansang : læring, kommunikasjon eller "selvets teknologi"?

Abstract

I denne teksten vil jeg konsentrere meg om noen ulike måter å forstå spontansangen på med referanser til musikkantropologi, musikkpedagogikk og musikkterapi. Hovedargumentet dreier seg om å foreslå en utvidet forståelsesramme ved å vise hvordan et syn på spontansang som kommunikasjon eller musikalsk læring ikke gir et helt dekkende bilde. Med utgangspunkt i Foucaults begrep “selvets teknologi” skisseres en forståelse som har klare forbindelser til musikkteraputisk tenkning, spesielt til drøftinger som dreier seg om liminale tilstander (Ruud 1995), modaliteter (Paton 2001) eller endrede bevissthetstilstander (Bonny & Summer 2002; Aldridge & Fachner 2006).