Å bruke tiden, hva betyr egentlig det? : tid og relasjon, et intersubjektivt perspektiv

Abstract

Denne teksten vil fokusere på betydningen av aspekter ved tid i den terapeutiske relasjonen. I løpet av terapiprosesser med barn og unge mennesker har aspekter ved tid dukket frem i form av utsagn, handlinger og opplevelser i relasjonen, på en måte som ofte var overraskende for terapeuten. Tittelen er et slikt utsagn fra terapiprosessen med en seks-årig gutt, Espen. Gjennom slike erfaringer fra terapiprosesser har ulike aspekter ved tid blitt mer tydelige. De syntes å omhandle viktige følelser og tanker hos barnet. Formålet her er å beskrive og diskutere ulike aspekter ved tid. Spørsmål vil være om ulike aspekter ved tid, slik disse uttrykkes av barnet og fanges opp av terapeuten, spiller en rolle i å påvirke barnets subjektive selvopplevelser og muligheter for intersubjektiv deling av barnets indre opplevelsesverden. Selvopplevelser refererer til Daniel Sterns beskrivelser av subjektive- og relasjonelle nøkkelerfaringer i barnets utvikling av intersubjektiv kapasitet, en utvikling som foregår kontinuerlig livet gjennom (Stern 1985). Basis er erfaringer med intersubjektiv deling. I denne sammenheng er det viktig hvordan psykoterapi introduseres for barn og unge, hvilken mening det gis og hvilke rammebetingelser vi inviterer barn inn i (Svendsen 2007; Hansen 2002).