Musikk som ressurs for ungdommers livslange læringsbehov – et tverrfaglig eksempel fra skolen og barnevernets praksis

Abstract

Teksten handler om hvordan musikkdeltakelse i form av et tilpasset skoletilbud for ungdom under omsorg av barnevernet kan brukes til å støtte ulike former for læring. Utgangspunktet for teksten er erfaringer hentet fra egen praksis som musikkterapeut innenfor skole og barnevern de siste 15 årene. I teksten tar jeg utgangspunkt i OECDs måter å definere livslang læring. Livslang læring favner ulike former som læring, henholdsvis formell, uformell og ikke-formell læring. Betydningen av å satse på et livslangt læringsperspektiv finner vi innenfor barnevernsforskningen. En av de største utfordringer barnevernets brukere står overfor er risikoen for å bli marginalisert og dermed stå utenfor tilbud om skole og utdanning. Jeg belyser den teoretiske diskusjonen med en casefortelling. I casefortellingen retter jeg fokus mot en læringsprosess der en elev, heretter kalt Tonje, deltar i musikkaktiviteter i skolens regi. Utviklingen som beskrives forstås som en autentisk lærings- og utviklingsprosess der både Tonje og musikkterapeuten blir satt på prøve for å løse utfordringer som oppstår. Følgende problemstilling reises: Hvordan kan musikk forstås som et verktøy for å fremme læring i overganger mellom fritid og skole? Nøkkelord: Skole, barnevern, læring, livslang læring, uformell læring, musikkterapi, musikk, fritid, deltakelse