Sangfaget i folkeskolen i 1930-årene: Mislikt og stagnert
Chapter
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2475538Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Artikler og bokkapitler [390]
Sammendrag
Denne artikkelen skal gå inn i sangfagets historie i 1930-årene for å se på fagets anseelse blant elevene, og på noen tapte muligheter for utvikling i disse årene.
I årene fram til 1930 hadde faget fått en fast plass i undervisningsplaner for folkeskolen. Da kirkedepartementet fikk utarbeidet nye planer både for landsfolkeskolen (1922) og byfolkeskolen (1925), var målet for faget slik det hadde etablert seg fra 1880-årene: «Barna skal få stemme og øre opøvd og utviklet – de skal lære å synge de mest kjente sangene og salmene våre riktig, rent og vakkert, og de skal få kjennskap til notelæren og øving i sang efter noter, så de kan støtte sig til notene når de skal lære nye melodier.»
Fagets formelle posisjon var ikke truet, og i mange sammenhenger ble det framhevet at det viktigste var å vekke barnets lyst til sang. Var det slik det ble? Fra lærere hadde det kommet mange kritiske uttalelser om sangundervisningen helt fra den ble fastere etablert i 1850-årene. Vi må imidlertid fram til 1930-tallet for å få høre elevers oppfatninger av sangfaget. Det vil si: Byskoleelever.
Beskrivelse
Festskrift til Geir Johansen
Utgiver
Norges musikkhøgskoleSerie
Utdanningsforskning i musikk – skriftserie fra CERM (Centre for Educational Research in Music);Vol. 1NMH-publikasjoner;2017:10