dc.contributor.author | Kalsnes, Signe | |
dc.date.accessioned | 2018-01-04T14:05:55Z | |
dc.date.available | 2018-01-04T14:05:55Z | |
dc.date.issued | 2017 | |
dc.identifier.citation | I: Utdanningsforskning i musikk – didaktiske, sosiologiske og filosofiske perspektiver, s. 69-90 | nb_NO |
dc.identifier.issn | 2535-4515 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2475754 | |
dc.description | Festskrift til Geir Johansen | nb_NO |
dc.description.abstract | Fra å være et sangfag hvor målet var å bibringe «Christelig oplysning» til elevene, har vi sett at vi i norsk skole har utviklet et musikkfag som har fått stadig flere begrunnelser og blitt utformet på stadig mer mangfoldig vis. Både Normalplanen av 1939 og Forsøksplanen fra 1960 hadde hovedfokus på oppdragelse til varig musikkglede og på musikkens oppdragende og dannende verdi, samtidig som de sosiale sidene ved musikken og dens nytteverdi også var tydelig understreket. Etter navneskiftet fra «sang» til «musikk» i 1960, har vi sett en utvikling der faget både skulle legge grunnlaget for elevenes innlevelse i musikken som kunstform, og for deres skapende og kunstnerisk utfoldelse. Samtidig har faget skullet bidra til trivsel og sosialisering, til at musikkaktiviteter og musikalsk innhold ble integrert i skolens øvrige fag, og til at ungdommen utviklet så gode musikalske ferdigheter at de også kunne delta i musisering utenfor skolen. I M74 så vi tydelig hvordan musikk fremsto som et musisk fag der dramatisering og bevegelse til musikk bidro til utvidelse av det faglige innholdet, og med M87 møter vi musikk som kritisk fag der musikken ses i en sosiologisk kontekst, og der den også tillegges en identitetsdannende funksjon. Diskusjonene på 80-tallet – om hvorvidt musikk burde opphøre som eget fag i grunnskolen og isteden inngå som aktivitet i alle skolens fag, eller beholde sin fagstatus og utvikle seg på musikkens egne premisser – forteller oss hvordan musikkfaget har utgjort et spenningsfelt mellom ulike legitimeringer og begrunnelser. Med L97 ble elevenes egen komponering et eget hovedområde i faget, og planen utvidet forståelsen av hva som kunne betraktes som musikk. I K06 knyttes både lyttingen, musiseringen og komponeringen tett opp til elevenes evne til musikkopplevelse. Til tross for musikkens mange og til dels motstridende funksjoner, er musikkfaget i K06 tuftet på en forståelse om at det å utvikle elevenes opplevelsesevne, følelseskunnskap og musikalske stemthet handler om å øve seg i å lytte, utøve og skape, og at målet for øvingen er musikkopplevelsen som eksistensiell erfaring. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Norges musikkhøgskole | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Utdanningsforskning i musikk – skriftserie fra CERM (Centre for Educational Research in Music);Vol. 1 | |
dc.relation.ispartofseries | NMH-publikasjoner;2017:10 | |
dc.subject | læreplaner | nb_NO |
dc.subject | sangfaget | nb_NO |
dc.subject | musikkfaget | nb_NO |
dc.title | Musikkfaget i grunnskolen – fra salmesang til musikkopplevelse som eksistensiell erfaring | nb_NO |
dc.type | Chapter | nb_NO |
dc.type | Peer reviewed | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Humaniora: 000::Musikkvitenskap: 110::Musikkpedagogikk: 114 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | S. 69-90 | nb_NO |