Den røde bussen

Abstract

Det jeg mener er det viktigste i denne historien, er hvordan vi beveget oss fra noe tilsynelatende isolert – et barn i sin egen verden – gjennom speiling og parallelt samspill, videre til turtaking, delt oppmerksomhet mot bussen, toget og musikkinstrumentene (ytre objekt), til felles oppmerksomhet og gjensidig interaksjon (ansikt til ansikt). Vi endte opp i et flott samspill på trommesettet, og dette var viktig i seg selv, spesielt fordi jeg som musikkterapeut enda tydeligere kunne underbygge barnets musikalske og kommunikative uttrykk og initiativ. Musikken er jo også en egen dimensjon i det hele. Men det mest betydningsfulle øyeblikket var da vi oppdaget en måte å samhandle på gjennom en rød buss.