En etterlengtet klem - men kun fredager...

Abstract

Jeg hadde noen få timer med Bjarne det andre året han gikk i videregående skole, i en klasse for funksjonshemmede elever. Han var rammet av cerebral parese, hadde store lammelser, også i kjevepartiet, slik at det var vanskelig å forstå hva han sa. Mange ga opp å forstå hans utydelige tale, og han kunne ofte bli sittende for seg selv, tilsynelatende lyttende til de andre, medelever, lærere og lærerassistenter. På grunn av cerebral parese kunne han heller ikke gå, men satt i rullestol hele dagen. Å sitte i rullestol, og samtidig ha dårlig evne til å gjøre seg forstått, førte til at han havnet litt på siden i ulike skolesituasjoner, selv om de andre elevene også var funksjonshemmede, bare på mindre synlige måter.