Død, oppstandelse og himmelfart: Bruce Springsteens religiøse billedbruk på The Rising

Abstract

Sommeren 2002 utga Bruce Springsteen albumet The Rising. Dette var hans respons på de dramatiske hendelsene i USA 11. 9 2001. I dette kapitlet ser jeg nærmere på hva slags religiøse bilder Springsteen bruker på The Rising. Hvordan bruker han det religiøse språket for å formidle trøst, håp og tro på fremtiden? Hva skiller Springsteens respons på 11.9 fra andre artisters respons på samme hendelse? Hvorfor ble han invitert til å delta på minnekonserten for 22. juli på Rådhusplassen i Oslo 2012? Og hvilken rolle spiller Springsteen for mange mennesker i Norge etter 22. juli? Det var ikke tilfeldig at Springsteen valgte å fremføre nettopp «We Shall Overcome» under minnekonserten på Rådhusplassen 22. juli 2012. Både sangen og måten den ble fremført på bidro til å ta oppmerksomheten bort fra Springsteen selv. Denne kvelden var han ikke «the Boss» — han var en av oss. Han valgte ikke en sang han selv hadde skrevet, men en sang som opprinnelig er en spiritual, som de svarte i USA sang på bomullsmarkene og i kirkene mens de drømte om en framtid uten slaveri og undertrykking. Mange av Springsteens tekster bærer preg av at han har arvet det han selv kaller «a spiritual geography» (Springsteen, 2005), mens han samtidig har utnyttet denne dimensjonen kreativt, og skapt et poetisk univers som er hans eget. Springsteen sier at han har bearbeidet religiøsiteten fra sin katolske oppvekst og gjort den åpen, universell og tilgjengelig for alle. Derfor appellerer The Rising både til mennesker som ikke har noe forhold til det religiøse, og til mennesker som identifiserer seg med en religiøs eller åndelig dimensjon. Derfor omfatter Springsteens «menighet» både troende og ikke-troende, og derfor fremsto han som en samlende skikkelse både etter 11. september, og på minnekonserten i Oslo 22. juli 2012.