• 19 sanger fra isolatet : en casestudie om "livshistoriene" til sanger skapt av barn med ondartede blodsykdommer 

      Aasgaard, Trygve (Skriftserie fra Senter for musikk og helse;1, Chapter; Peer reviewed, 2008)
      Dette kapitlet presenterer et eksempel på hvordan musikkterapirelaterte sosiale fenomener og prosesser kan utforskes gjennom en casestudie, eller mer nøyaktig, som en multippel, instrumentell casestudie gjennomført ved ...
    • «Å spele for livet med hjartet i halsen»: Om helse, Bakhtinsk dialog og eksistensielle overtonar i musikkterapi med barn med multifunksjonshemming 

      Stensæth, Karette (NMH-publikasjoner;2010:2, Chapter; Peer reviewed, 2010)
      Eg vil i denne artikkelen argumentere for at musikkterapien er ein måte å feire helsa på, og at musikkterapeuten har eit slags etisk ansvar for at så skjer. Det vil eg gjere ved å utforske nokre mogelege samanhengar mellom ...
    • Band, samspillgrupper : om metoder, innhold og mål 

      Erdal, Hovden; Dyblie, Liv Kerstin (Skriftserie fra Senter for musikk og helse;1, Chapter; Peer reviewed, 2008)
      Band og samspillgrupper er en viktig del av musikkterapeutens arbeid. Etter hvert er vi mange som jobber innenfor dette området. Vår erfaring med band og samspillgrupper er fra voksenopplæringen. Våren 1999 skrev vi ...
    • Barns spontansang : læring, kommunikasjon eller "selvets teknologi"? 

      Knudsen, Jan Sverre (Skriftserie fra Senter for musikk og helse;1, Chapter; Peer reviewed, 2008)
      I denne teksten vil jeg konsentrere meg om noen ulike måter å forstå spontansangen på med referanser til musikkantropologi, musikkpedagogikk og musikkterapi. Hovedargumentet dreier seg om å foreslå en utvidet forståelsesramme ...
    • The Bonny method of guided imagery and music (BMGIM) 

      Trondalen, Gro; Overland, Solveig (Skriftserie fra Senter for musikk og helse;1, Chapter; Peer reviewed, 2008)
      Innen musikkterapeutisk arbeid finnes det to hovedretninger. Den ene innfallsvinkelen bygger på aktiv musikkutøvelse, mens den andre retningen er knyttet til musikklytting. Innenfor en slik musikklyttende (reseptiv) ...
    • Daglig musikklytting 

      Skarpeid, Grete (NMH-publikasjoner;2009:5, Chapter; Peer reviewed, 2009)
      På en barne- ungdomspsykiatrisk poliklinikk hvor jeg er ansatt som klinisk pedagog og musikkterapeut, har jeg ofte observert unge jenter på venterommet med mp3-spilleren sin og øretelefoner på. Disse tar de av når de ...
    • ”Deltagelse” – en diskusjon av begrepet 

      Stensæth, Karette; Jenssen, Dag (Skriftserie fra Senter for musikk og helse;9, Chapter; Peer reviewed, 2016)
      I denne teksten vil vi se nærmere på begrepet deltagelse. Vi vil ikke avgrense våre refleksjoner til barnevern og musikk, men også løfte fram noen filosofiske sider ved begrepet i et hverdagslig og samfunnsmessig perspektiv. ...
    • En ressursorientert musikkterapi 

      Rolvsjord, Randi (Skriftserie fra Senter for musikk og helse;1, Chapter; Peer reviewed, 2008)
      Å utforske hva et ressursorientert perspektiv på musikkterapi kan innebære for arbeid innenfor psykisk helse og omsorg har vært fokus for min forskning de siste årene. Jeg har gjort en kvalitativ forskningsstudie basert ...
    • Et dialogisk perspektiv på musikk som terapi 

      Garred, Rudy (Skriftserie fra Senter for musikk og helse;1, Chapter; Peer reviewed, 2008)
      Det har vært vanlig å skille mellom to hovedformer for musikkterapi: Musikk i terapi, og musikk som terapi. Musikk i terapi er bruken av musikk innenfor allerede etablerte former for praksis hvor musikken ikke selv er ...
    • Etiske aspekter ved musikkterapeutisk forskning og utviklingsarbeid 

      Mohlin, Mie (Skriftserie fra Senter for musikk og helse;1, Chapter; Peer reviewed, 2008)
      Gjennom de forskjellige faser i forskningsprosessen, vil forskeren møte ulike etiske utfordringer og problemstillinger der noen er av mer generell karakter og andre spesifikt knyttet til det aktuelle prosjektet. Hvilke ...
    • Felles aktivitet som læringsarena 

      Eggen, Anne Torø (NMH-publikasjoner;2010:2, Chapter; Peer reviewed, 2010)
      Artikkelen skal handle om felles aktivitet som læringsarena i musikkterapi. Jeg spør meg hvordan felles aktivitet kan belyse ressursene hos det multifunksjonshemmede barnet, utvikle grunnleggende læreforutsetninger hos den ...
    • Fra terapeutisk improvisasjon til samfunnsmusikkterapi 

      Næss, Tom; Ruud, Even (Skriftserie fra Senter for musikk og helse;1, Chapter; Peer reviewed, 2008)
      Da musikkterapien slo rot i Norge på syttitallet, var det ikke minst med støtte og påvirkning fra musikkterapeutene Paul Nordoff og Clive Robbins. Med sin metode, klinisk improvisasjon, åpnet de opp for en helt ny musikalsk ...
    • Fysmus-tradisjonen i musikkterapi 

      Eide, Ingelill Berger (Skriftserie fra Senter for musikk og helse;1, Chapter; Peer reviewed, 2008)
      I denne artikkelen tar jeg for meg hva som kalles fysmus-tradisjonen i norsk musikkterapi, med andre ord det tverrfaglige samarbeidet mellom musikkterapeut og fysioterapeut. Etter å ha lagt fram hvordan tradisjonen startet, ...
    • Håp og anerkjennelse : om et musikkprosjekt blant ungdommer i en palestinsk flyktningleir 

      Storsve, Vegar; Westby, Inger Anne; Ruud, Even (NMH-publikasjoner;2009:5, Chapter; Peer reviewed, 2009)
      The questions raised in this report concern to what extent a music project can strengthen a sense of self and identity, the experience of belonging to own traditions among Palestinian youth. Further, how it is possible to ...
    • Helsebegrepet : selvet og cellen 

      Schei, Edvin (NMH-publikasjoner;2009:5, Chapter; Peer reviewed, 2009)
      Ordet helse kommer av det oldnorske heill, som betydde ”hel, ubeskåren, uskadd”. Heill har gitt opphav til ordene hel, hell, hellig – og helse. Det friske og det sunne har aldri vært rent kroppslige eller materielle ...
    • Humor og musikkterapi 

      Hermundstad, Bjørn Anders (Skriftserie fra Senter for musikk og helse;1, Chapter; Peer reviewed, 2008)
      Jeg har ved hjelp av kvalitative forskningsintervjuer forsøkt å kartlegge humor i musikkterapien, under norske forhold, får jeg legge til. Seks informanter har gitt meg til sammen åtte timer på minidisk med tanker, ...
    • Improvisasjon i et dialogisk kommunikasjonsperspektiv 

      Tønsberg, Gro E. Hallan (NMH-publikasjoner;2010:2, Chapter; Peer reviewed, 2010)
      Denne artikkelen handler om et dialogisk kommunikasjonsperspektiv. For å beskrive hva som legges i dette, vil jeg utforske teoretiske aspekter ved improvisasjon, det vil her si improvisasjon som samspillkunst og dens ...
    • Kroppslig samspill i musikkterapi 

      Johansson, Kjersti (NMH-publikasjoner;2010:2, Chapter; Peer reviewed, 2010)
      Kroppslige uttrykk står sentralt i samhandling med mennesker med multifunksjonshemming. I musikkterapi møtes man og samhandler man gjennom musikk, men også gjennom mimikk, bevegelse og berøring. Den kroppslige samhandlingen ...
    • Metoder for å analysere video-opptak av musikk og bevegelse 

      Haga, Egil (Skriftserie fra Senter for musikk og helse;1, Chapter; Peer reviewed, 2008)
      I denne teksten skal jeg presentere en tilnærming til å analysere musikk og bevegelse. Tilnærmingen innebærer på den ene side utvikling av et sett med deskriptive termer, og på den andre side forslag til software som man ...
    • (Mobil) musikk som mestringsstrategi 

      Skånland, Marie Strand (NMH-publikasjoner;2009:5, Chapter; Peer reviewed, 2009)
      Som et ledd i bruk av musikk som ressurs vil jeg se nærmere på musikkens rolle i opplevelsen av såkalt indre kontroll. Med dette mener jeg hvordan musikken kan hjelpe lytteren til å administrere og regulere sine egne ...